Avbilding
PNG
Du kan også omforma eit RGB-bilete til gråskalabilete ved å “avmetta” biletet, altså gjera fargen mindre metta. Dette kan gjerast med filteret separer fargar, fargeleggingsverktøyet eller filteret kulør og metning.
When you create a new image, you can choose to create it in Grayscale mode (which you can colorize later, by changing it to RGB mode). You can also change an existing image to grayscale by using the Grayscale, Desaturate, Decompose, Channel Mixer, although not all formats will accept these changes. Although you can create images in Grayscale mode and convert images to it, it is not a color model, in the true sense of the word.
Grayscale image files (8-bit) are smaller than RGB files.
Fargeomfang
Formats
Quantization
Quantization
Mønsterpensel
Mønsterpenselen har mange ulike namn. På engelsk er dei mest vanleg namna image hose og picture tube, men du kan også finne image pipe og animated brush. Denne namneforvirringa kjem kanskje av at penselen er nokså spesiell i og med at han kan innehalde fleire ulike avtrykk. Det kan for eksempel vere ein fotsporpensel med to bilete, eit for det venstre fotavtrykket og eitt for det høgre. Når du bruker denne penselen, vil han teikna vekselvis venstre og høgre spor. Penselen kan vere eit kraftig verktøy i dei rette hendene. Mønsterpenselen kan på noen måtar minna om mønsterrullen som du kanskje har brukt til å live opp stoveveggen med.
Superutjamning
Alfaverdien fortel kor gjennomsiktig ein piksel er. I tillegg til verdiane for raud, grøn og blå inneheld pikslane også ein verdi for alfa. Dess mindre alfaverdien er, dess meir gjennomsiktig er pikselen. Ein pikslel med ein alfaverdi på 0 er fullstendig gjennomsiktig, medan ein piksel med alfaverdien 255 er fullstendig ugjennomsiktig.
Lag som ikkje har alfakanal er markerte i lagdialogen ved at namnet på laget er skrive med utheva skrift.
An alpha channel of a layer is a grayscale image of the same size as the layer representing its transparency. For each pixel the gray level (a value between 0 and 255) represents the pixels's Alpha value. An alpha channel can make areas of the layer to appear partially transparent. That's why the background layer has no alpha channel by default.
The image alpha channel, which is displayed in the channels dialog, can be considered as the alpha channel of the final layer when all layers have been merged.
See also Eksempel på alfakanal.
Do not confuse these tiles with those in the Tile Filter
URI
URI
Sagt på ein annan måte: Mønsteret i eitt bilete blir overført til (avbilda på) eit anna bilete på ein slik måte at strukturen i biletet blir forandra. Dette blir brukt for å lage relieffverknader, for å overføre eit bilete til ulike overflater og geometriske figurar og mykje meir. Du finn meir om bruken av denne teknikken under dei ulike avbildingsfiltra i Del 12.1, “ Innleiing ”
Kanalmasker
A spline is a curve which is defined mathematically and has a set of control points. A Bézier spline is a cubic spline which has four control points, where the first and last control points (knots or anchors) are the endpoints of the curve and the inner two control points (handles) determine the direction of the curve at the endpoints.
In the non-mathematical sense, a spline is a flexible strip of wood or metal used for drawing curves. Using this type of spline for drawing curves dates back to shipbuilding, where weights were hung on splines to bend them. The outer control points of a Bézier spline are similar to the places where the splines are fastened down and the inner control points are where weights are attached to modify the curve.
Bézier splines are only one way of mathematically representing curves. They were developed in the 1960s by Pierre Bézier, who worked for Renault.
Bézier curves are used in GIMP as component parts of Paths.
The image above shows a Bézier curve. Points P0 and P3 are points on the Path, which are created by clicking with the mouse. Points P1 and P2 are handles, which are automatically created by GIMP when you stretch the line.
Den rektangulære tabellen for ein av fargekomponentane for alle pikslane i biletet blir også kalla ein kanal. Det er denne kanalen som er synleg i kanaldialogen.
Når eit bilete blir vist på skjermen eller blir skrive ut, vil GIMP setje saman desse komponentane slik at kvar piksel får sin bestemte farge. Noen uteiningar bruker ulike kanalar for raudt, grønt og blått. I slike tilfelle vil GIMP omforme sine eigne kanalar slik at dei passar uteininga.
Kanalane er særleg nyttige når du har behov for å forandra ein av fargane i biletet. Skal du for eksempel fjerne “raude auge”, kan du kanskje arbeide direkte på raudkanalen.
Du kan sjå på kanalane som masker som styrer utsjånaden til den fargen kanalen gjeld for. Ved å bruke filter på kanalinformasjonen, kan du få fram mange varierte og subtile effektar. Eit enkelt eksempel på dette er kanalmiksaren
I tillegg til desse kanalane kan du i GIMP også lage dine eigne kanalar (eigentleg kanalmasker). Det er desse kanalane som blir viste nedst i kanaldialogen. Du kan omforme eit utval til kanalmaske ved hjelp av kommandoen lagre til kanal. Har du behov for å lage ein ny kanal, kan du høgreklikke i kanaldialogen og velje ny kanal frå menyen som dukkar opp. Du finn meir om kanalmasker i ordlista under masker.
Utklippstavle
Kulør: Dette er den ferdige fargen som eit resultat av kombinasjonen av grunnfargane. Alle fargetonene (unntatt gråtonene) er representerte på fargesirkelen. Gul, blå, purpur, oransje. Fargesirkelen går frå 0° til 360°. Blir ofte rett og slett kalla “farge”.
Metning: Denne verdien fortel kor lys fargen er, omlag som når du set til kvitfarge i eit malingsspann. Ein fullstendig metta farge vil vere ein heilt rein farge. Er fargen lite metta, går han over i pastell. Fargemetninga blir sett på ein skala frå 0 (kvit) til 100 (rein farge).
Brief description of the HSV components:
This is the color itself, which results from the combination of primary colors. All shades (except for the gray levels) are represented in a chromatic circle: yellow, blue, and also purple, orange, etc. The chromatic circle (or “color wheel”) values range between 0° and 360°. (The term “color” is often used instead of “Hue”. The RGB colors are “primary colors”.)
This value describes how pale the color is. A completely unsaturated color is a shade of gray. As the saturation increases, the color becomes a pastel shade. A completely saturated color is pure. Saturation values go from 0 to 100, from white to the purest color.
This value describes the luminosity, the luminous intensity. It is the amount of light emitted by a color. You can see a change of luminosity when a colored object is moved from being in the shadow to being in the sun, or when you increase the luminosity of your screen. Values go from 0 to 100. Pixel values in the three channels are also luminosities: “Value” in the HSV color model is the maximum of these elementary values in the RGB space (scaled to 0-100).
Verdien for kvar einskild farge går frå 0% til 100%, der 0% er ei flate utan farge, medan 100% er full fargedekning. Ein bestemt farge kan såleis beskrivast ut frå kor mange prosent fargen inneheld av kvar av grunnfargane. Det er same prinsippet som du kjenner frå fargehandlaren.
Reint logisk burde du nå kunne gå ut frå at dersom du blandar cyan, magenta og gul vil du subtrahera raud, grøn og blå slik at du ikkje ser noe farge i det heile, altså svart. Prøver du dette, vil du sjå at resultatet blir mørke brunt. Dei tre grunnfargane er ikkje reine sekundærfargar, og oppfører seg i praksis ikkje slik ein teoretisk skulle venta det. Difor må skrivaren også ha ei kassett med svart for å kompensera for denne feilen. I tillegg er det litt billegare å skrive svart med ein eigen kassett enn å køyre ut med alle tre fargane.
Subtraktiv fargemodell
Figur 1034. GIMP har ikkje støtte for CMYK, men du kan finne eit eksperimentelt tilleggsprogram med litt støtte for CMYK i [PLUGIN-SEPARATE].
Det er dette fargesystemet du brukar når du skal skriva ut eit bilete i trykkeriet eller på skrivaren, eller når du blandar maling for å setje litt farge på stovegolvet. Kort sagt alle fargane vi ser som eit resultat av reflektert lys. Noen av lysbølgjene som treff eit objekt blir absorberte av objektet, andre blir reflekterte. Vi ser bare dei lysstrålane som blir sende tilbake, reflekterte, frå overflata. Når bilen ser raud ut, er det fordi overflata på bilen syg til seg det grøne og blå lyset. Kombinasjonen av grønt og blått er cyan, så dersom du legg til raudt, vil cyan bli absorbert. Omvendt vil sjølvsagt raudt bli absorbert dersom du set til komplementærfargen cyan. Fargesystemet CMYK er det vi kallar for subtraktivt. Dette betyr i praksis at vi lager nye fargar ved å redusera mengda av andre fargar eller legge til ein komplementærfarge. Set du til gult, vil mengda av blå bli redusert, medan du kan redusera grønfargen ved å setje til litt magenta.
It would be logical to think that by mixing Cyan, Magenta and Yellow, you would subtract Red, Green and Blue, and the eye would see no light at all, that is, Black. But the question is more complex. In fact, you would see a dark brown. That is why this mode also has a Black value, and why your printer has a Black cartridge. It is less expensive that way. The printer doesn't have to mix the other three colors to create an imperfect Black, it just has to add Black.
Fargedjupn
Utjamning blir brukt mellom anna i verktøyet fargeovergang. Du kan også velje å bruke utjamning når du omformer eit bilete til indeksert format. Når du arbeider på eit indeksert bilete, vil noen av verktøya, som for eksempel mønsterelement, bruke utjamning dersom den korrekte fargen ikkje er tilgjengeleg i fargekartet.
Også filteret avistrykk bruker utjamning. Du kan fjerne eventuell utjamning og utjamningsstøy med NL-filteret.
Sjølv om GIMP bruker 24-bits fargar, kan det hende at datamaskinen du bruker ikkje har støtte for så mange fargar. I slike tilfelle kan det hende at programma som overfører bilete mellom GIMP og systemet ditt bruker utjamning.
Utjamning blir også brukt for å gjere overgangane mellom ulike fargeflater mjukare.
EXIF
Hjelpelinjer
Interpolasjon
Når du forstørrar eit bilete vil biletpunkta bli liggjande eit stykke frå kvarandre dersom oppløysinga ikkje strekk til. Sidan vi ikkje kan operera med tomme punktområde, må altså desse områda fyllast. Måten dette blir gjort på, blir kalla interpolering og er rein matematikk. Det finst tre hovudmetodar for interpolering:
XCF
This rendering intent is typically used for photographic content. It scales one gamut to fit into the other while maintaining the relative position of colors.
This rendering intent is typically used for spot colors. Colors that are not out of gamut are left unchanged. Colors outside the gamut are converted to colors with the same lightness, but different saturation, at the edge of the gamut.
This method is typically used for business graphics. The relative saturation of colors is mostly maintained, but lightning is usually changed.
This rendering intent is most often used in proofing. It preserves the native device white point of the source image.
RGB
Plugins
Mjuke kantar
Color depth is simply the number of bits used to represent a color (bits per pixel : bpp). There are 3 channels for a pixel (for Red, Green and Blue). GIMP can support 8 bits per channel, referred as eight-bit color. So, GIMP color depth is 8 * 3 = 24, which allows 256 * 256 * 256 = 16,777,216 possible colors (8 bits allow 256 colors).
A color space is a set of colors which can be displayed or recognized by an input or output device (such as a scanner, monitor, printer, etc.). The colors of a color space are specified as values in a color space system, which is a coordinate system in which the individual colors are described by coordinate values on various axes. Because of the structure of the human eye, there are three axes in color spaces which are intended for human observers. The practical application of that is that colors are specified with three components (with a few exceptions). There are about 30 to 40 color space systems in use. Some important examples are:
RGB
Dersom heile figuren viser alle synlege fargar, rammer den blå trekanten inn fargeomfanget for skjermen, medan den avrunda, svarte figuren viser fargeomfanget for skrivaren. Dei fleste fargane er felles for begge, men noen kan bare visast på ein av dei. Du kan finne meir om dette i [WKPD-GAMUT]
For more information see Del 2.2, “Hjelpelinjer”.
Some typical file formats for saving images are JPEG, TIFF, PNG and GIF. The best file format for saving an image depends upon how the image is intended to be used. For example, if the image is intended for the internet, file size is a very important factor, and if the image is intended to be printed, high resolution and quality have greater significance. See Format types.
Flytande utval
Når du omformer eit bilete til indeksert, kan du velje mellom to ulike former for Floyd-Steinberg utjamning.
Gammaverdi
Piksel
SVG stands for Scalable Vector Graphics. It is a format for two-dimensional vector graphics, both static and animated. You can export GIMP paths to SVG and you can import SVG documents into GIMP from a vector graphic software. See [WKPD-SVG] for more details.
Gammaverdien blir brukt som eksponent i likninga. Dersom gamma er mindre enn 1, blir resultatet komprimert. Dette blir brukt for å omforme lineære luminans- og RGB-verdiar til fargesignal eller til digitale verdiar som kan lagrast i ei fil. Gammaekspansjon (gamma > 1) er den omvendte prosessen og blir oftast brukt for å korrigera funksjonen straum-til-spenning i biletrøyr der denne funksjonen er ulineær.
I PC-video blir bileta oftast koda med ein gamma på omkring 0,45 og dekoda med gamma 2,2. I Mac-systemet er desse verdiane oftast 0,55 og 1,8. Fargestandarden som blir brukt i dei fleste kamera, PC-ar og skrivarar (sRGB fargemodellen) bruker ikkje ei enkel eksponental likning for kodinga, men har som oftast ein gammaverdi rundt 2,2 for dekodinga.
I GIMP er gamma brukt i penseldelen i filteret GIMPressionist og i filteret flamme. visningsfiltra inneheld også eit gammafilter. I nivåverktøya kan du bruke den midtre glidebrytaren for forandre gammaverdien.
Gamut
GIF blei introdusert av CompuServe i 1987, og blei raskt svært populært på grunn av den effektive LZW-komprimeringa. Storleiken på biletfilene blir merkbart redusert i høve til PCX, MacPaint og andre, liknande program som var i bruk på den tida. Dermed kunne nokså store bilete overførast på til dels langsame internettlinjer. I tillegg gjorde den opne lisenspolitikken til CompuServe det mogleg å inkorporere GIF i andre program utan å betale lisens så lenge CompuServe sin opphavsrett blei tatt med i programmet.
I GIF blir fargane lagra i ein tabell med plass til opp til 256 fargar valde frå eit utval på ca. 16,7 millionar ulike fargar. I 1987 var det bare noen få som hadde tilgang på datautstyr som kunne vise meir enn 256 fargar, så fargeutvalet var meir enn stort nok. I dag er det bare teikningar og svart/kvit-bilete som greier seg med så få fargar. For fargefoto vil ein reduksjon til 256 fargar svært ofte gi ei synleg forringing. Dette er grunnen til at GIF som oftast er ueigna til fargebilete.
Ein av fargane i paletten kan definerast til å vere gjennomsiktig. Dette betyr at ein piksel kan vere anten gjennomsiktig eller ugjennomsiktig. Det er ikkje råd å ha pikslar som er delvis gjennomsiktige slik som t.d. i PNG.
Den første versjonen heitte GIF 87a. I 1989 publiserte CompuServe versjon 89a. Mellom anna kunne denne versjonen lagra fleire bilete i ei og same GIF-fila. Dette er særleg nyttig ved enkle animasjonar. Du kan sjå kva for versjon som er i bruk ved å sjå på dei første seks bytes i GIF-fila. Versjonen blir oppgitt i ASCII-kode, og er anten “GIF87a” eller “GIF89a”.
GNU
Då Richard Stallman byrja GNU-prosjektet i 1983 var føremålet å utvikle eit fullstendig fritt operativsystem. I dag er prosjektet mest kjent frå GNU General Public License (GPL) og GNU/Linux, ein GNU-variant med Linux-kjerne.
Namnet blei laga ut frå ein namneskikk som var vanleg ved MIT der Stallman arbeidde den gongen. Program som var nokså like andre program, fekk namn som var rekursive akronym. Sidan det nye systemet var basert på det mykje brukte operastivsystemet Unix, valde Stallman namnet GNU, som skal stå for “GNU is not Unix” (GNU er ikkje Unix). (GNU blir uttalt som på norsk, ikkje som engelsk “new”). Det var mange grunnar for å lage GNU kompatibelt med Unix. Mellom anna var Stallman overtydd om at dei fleste firma ikkje ville ta i bruk eit nytt operativsystem dersom programma dei brukte ikkje kunne køyrast på det. Dessutan er Unix bygd opp av mange småprogram som kan utviklast stort sett uavhengig av kvarandre. Endeleg var store deler av Unix fritt tilgjengeleg for alle som hadde lyst og kunnskap til å utvikle programmet vidare. Desse delane kunne såleis lett integrerast direkte i GNU. Dei partane som mangla måtte derimot skrivast frå botnen av.
Gråskala
Måten å bruka hjelpelinjene på er avhengig av korleis knappane Flytt i flytteverktøyet er innstilt. Er Lag aktiv, vil musepeikaren skifte til ei lita hand medan hjelpelinja skifter til raudt når du nærmar deg linja. Den raude hjelpelinja kan nå flyttast på med vanleg klikk og dra. Er flytteverktøyet sett til å flytte Utval, kan du plassera ei hjelpelinje, men ikkje flytta på ho etter plasseringa.
Incremental, paint mode
For information concerning creating an image hose, please see the Del 8, “Dialog for mønsterpensel” and Del 7, “ Å legge til nye penslar ”.
Figur 1036. RGB er forkorting for Raud, Grøn og Blå, og er eit vanleg namn på ein fargemodus som blir brukt for å vise fargar på data- og TV-skjermar. Fargane blir laga av fosforiserande punkt på skjermen, og ikkje med reflektert lys slik som dei blir laga t.d. når du ser på maling. Den fargen du ser, er ein kombinasjon av dei primære RGB-fargane, med ulike grader av lysstyrke. Du kan faktisk sjå dei ulike fargeprikkane dersom du kikkar nærare etter på TV-skjermen. (Denne skjermen har noe grovare fargeprikkar enn dataskjermen. Difor lettast på TV-skjermen). Sidan fargane blir laga ved å legge saman primærfargane, blir denne måten å blanda fargar på kalla additiv.
Det er ikkje så innlysande kvifor kombinasjonane av primærfargane ofte gir uventa resultat. Kvifor gir 229R + 205G + 229B ein lyseraud farge? Svaret ligg i måten auget vårt og hjernen vår oppfattar fargar. I naturen er dei ulike fargane eigentleg ulike bølgjelengder av lys. Når desse lysstrålane treff auget vårt, vil noen såkalla stavar i netthinna i auget bli påverka ulikt av ulike bølgjelengder. Gjennom noen millionar års utvikling, har vi lært oss korleis desse signala frå stavane skal oppfattast som fargar og kva fargar dei ulike bølgjelengdene skal representere.
Det er kanskje enklare å forstå at fullstendig mangel på lys (0R + 0G + 0B) gir fullstendig mørke, altså svart, og at fullt lys (256R + 256G + 256B) blir oppfatta som kvitfarge. Alle andre blandingar med like mengder av kvar farge gir grått. Du kan altså bare ha 256 ulike gråtonar i dette systemet.
Blandar du to primærfargar i RGB-modus får du ein sekundærfarge som er ein farge i såkalla CMY-modus (dvs. “Trykkfargane”). Kombinasjonen raud og grøn gir gul, grøn og blå gir cyan medan blå og raud gir magenta. Sekundærfargane er ikkje det same som komplementærfargane, som er fargar som står diametralt motsett kvarandre på fargesirkelen:
Fargesirkelen
Blandar du ein primærfarge med ein komplementærfarge blir resultatet grått (nøytral farge).
Figur 1037. Det er viktig å kjenne til kva som skjer når du steller med fargar. Ein av reglane du bør hugsa, er at dersom du minskar ein primærfarge aukar du metninga til komplementærfargen, og omvendt. Forklaringa er at når du reduserer verdien av til dømes grøn, så gjer du dei to andre relativt viktigare, i dette tilfellet raud og blå. Kombinasjonen av raud og blå gir sekundærfargen magentaraud, som er komplimentærfargen til grøn.
Dersom du har lyst, kan du kontrollera påstanden. Lag eit nytt bilete med kvit (255R + 255G + 255B) bakgrunn. Opna dialogen
→ → og vel den raude kanalen. Om nødvendig, ta fram førehandsvisinga. Flytt den vesle kvite glidebrytaren for nivå ut mot venstre for å minska mengda av raudt i biletet. Du vil sjå at bakgrunnen blir meir og meir cyan etter som mengda av raudt minkar. Gjer det same med blåkanalen, og du vil sjå at du sit igjen med ein grøn bakgrunn. Som ei lita ekstraøving, kan du legga til fargar og prøve å gissa kva farge du endar opp med.Fargeplukkaren gir deg høve til å sjå RGB-verdien til eit fargepunkt, og gir deg samstundes hexverdien for fargen til bruk i HTML.
Sample Merged is an option you can set when you use the Bucket Fill tool, the Color Picker tool and various selection tools. It is useful when you are working on an image with several layers and the active layer is either semi-transparent or has a Layer Mode which is not set to Normal. When you check the Sample Merged option, the color which is used for the operation is the composite color of all the visible layers. When the Sample Merged option is not checked, the color used is the color of the active layer itself.
HSV er forkorting for ein fargemodell sett saman av verdiane for kulør (Hue), metning (Saturation) og lysverdi (Value).
PDB
Alle funksjonane, dvs. enkeltprogramma som GIMP er sett saman av, er registrerte i Prosedyredatabasen (PDB). Du får tilgang til PDB ved hjelp av Prosedyrelesaren.
GIF
The two images above were created using a brush with spacing set to 60 pixels. The image on the left shows non-incremental painting and the image on the right shows the difference with incremental painting.
Incremental mode is a tool option that is shared by several brush tools, except those which have a “rate” control, which automatically implies an incremental effect. You can set it by checking the Incremental checkbox in the toolbox for the tool (Paintbrush, Pencil and Eraser).
The two images above were created using a brush with spacing set to 60 percent. The image on the left shows non-incremental painting and the image on the right shows the difference with incremental painting.
Incremental mode is a tool option that is shared by several brush tools, except those which have a “rate” control, which automatically implies an incremental effect. You can set it by checking the Incremental checkbox in the tool option dialog for the tool (Paintbrush, Pencil and Eraser).
digitalt teikna linjer som for eksempel skjermdump eller vektorgrafikk der det er mange nærliggande pikslar med same fargeverdiane, få fargar og harde kantar.
bilete i bare svart og kvit, med ein bits per piksel
halvtonebilete. (Avistrykk).
For denne typen bilete høver GIF, PNG og JBIG betre.
I praksis er JPEG-omforming ikkje reversibel. Opnar du eit bilete i JPEG-format og deretter lagrar det med komprimering, vil det ikkje vere råd å få tilbake tapte data sjølv om du lagrar det på nytt med betre kvalitet på komprimeringa.
L*a*b
Fargemodellen “Lab”, ofte også skrive som “L*a*b”, er ein fargemodell som blei utvikla først i 1930-åra av Commission Internationale d`Eclairage (CIE). Modellen omfattar alle fargane som auget vårt kan oppfatte. Dette inkluderer mellom anna alle fargane i fargemodellane CMYK og RGB. Kvar farge blir bestemt ut frå tre verdiar: L, som står for lysverdien (luminans) — tilsvarande gråverdien, a som representerer raud - grøn delen av fargen og b som representerer blå - gul delen av fargen.
Kanalar
Kantutjamning er ein prosess dom blir brukt for å lage mjuke overgangar mellom eit farga område og bakgrunnen ved å justera intensiteten og dekkevna til pikslane i grenseområdet. I utvala gjer kantutjamninga at biletpunkta rundt kanten av utvalet blir meir gjennomsiktige.
The Lab color space (also called the L*a*b* color space) is a color model developed in the beginning of the 1930s by the Commission Internationale d`Eclairage (CIE). It includes all the colors that the human eye can perceive. That contains the colors of the RGB and the CMYK color spaces, among others. In Lab, a color is indicated by three values: L, a and b. Here, the L stands for the luminance component — corresponding to the gray value — and a and b represent the red-green and blue-yellow parts of the color, respectively.
Lag
og her det endelege biletet:
The final image:
The process of Feathering makes a smooth transition between a region and the background by softly blending the edges of the region.
Filformat
The moiré effect (pronounce “Moa-ray”) is an unintended pattern which appears when a regular pattern of grids or lines interferes with another regular pattern placed over it. This can happen, for example, when you are scanning an image with a periodic structure (such as a checkered shirt or a half-toned image), scanning a digital image, taking a digital photograph of a periodic pattern, or even when silkscreening.
Parasitt
XCF
Interpolation means calculating intermediate values. When you enlarge (“digitally zoom”) or otherwise transform (rotate, shear or give perspective to) a digital image, interpolation procedures are used to compute the colors of the pixels in the transformed image. GIMP offers three interpolation methods, which differ in quality and speed. In general, the better the quality, the more time the interpolation takes (see Interpolation methods).
GIMP uses interpolation when you Scale an image, Scale a layer, and when you Transform an image.
Lagmaske: Kvart lag kan ha si eiga maske. Lagmaska representerer alfakanalen i laget og blir brukt til å bestemma kor gjennomsiktig laget skal vere i bestemte område. Når du bruker lagmaska, kan du male med svart farge der du ønskjer å gjere laget gjennomsiktig, medan dei stadene du bruker kvit farge blir ugjennomsiktige. Ulike gråtoner gjer laget meir eller mindre gjennomsiktig. Du kan teikne med alle verktøya. I tillegg kan lagmaska brukast til mange andre effektar. Sjå nærare om dette i kapitlet om lagmasker.
Kanalmaske (også kalla utvalsmaske: Denne maska representerer alfakanalen i biletet. Ved å mala med kvitt fjernar du maska og gjer utvalet større. Maler du med svart, blir utvalet redusert. På denne måten kan du avgrensa utvalet heilt nøyaktig. Ved hjelp av kanalmaskene kan du også lagra utvala og henta dei tilbake etter ønskje med kommandoen “Kanal til maske” i kanalmenyen. Utvalsmaskene er så mykje brukte i GIMP at det er laga ei spesialmaske som bli kalla snarmaske. Sjå meir om dette i kapitlet om utvalsmasker.
Layer Mask: Every layer can have its own mask. The layer mask represents the Alpha channel of the layer and allows you to manage its transparency. By painting on the layer mask, you can make parts of the layer opaque or transparent: painting with black makes the layer transparent, painting with white makes the layer opaque and painting with shades of gray makes the layer semi-transparent. You can use all paint tools to paint on the mask. You can also apply a filter or copy-paste. You can use the Layer mask for transition effects, volume effects, merging elements from another image, etc. See the Layer Mask section for more details.
Moarémønster
Pikseldata i ei XCF-fil blir komprimerte etter RLE-algoritmen som komprimerer biletet utan tap av data. Du kan difor trygt lagra og hente fram igjen biletfilene utan å miste ein einaste piksel eller andre biletdata. XCF-filene blir likevel nokså store. Har du behov for det, kan du komprimera dei vidare med t.d. gzip, bzip2 eller kva du måtte ha av komprimeringsprogram. Det er ikkje uvanleg å oppnå ei komprimering på 1 : 10 eller meir.
Dei som har utvikla GIMP, har streva hardt for å gjere formatet kompatibelt gjennom ulike versjonar. Dersom du lagar ei fil med GIMP 2 kan det godt hende at ho kan opnast i GIMP 1.2, men ofte vil noe av informasjonen bli borte. T.d. har GIMP 2 ein heilt annan måte å behandla tekst på enn GIMP 1. Difor vil eit tekstlag i GIMP 1 bli vist som eit ordinært biletlag i GIMP 1.2.
YCbCr
YCbCr
From The Free Online Dictionary of Computing (13 Mar 01) :
bitmap — A data file or structure which corresponds bit for bit with an image displayed on a screen, probably in the same format as it would be stored in the display's video memory or maybe as a device independent bitmap. A bitmap is characterised by the width and height of the image in pixels and the number of bits per pixel which determines the number of shades of grey or colors it can represent. A bitmap representing a colored image (a “pixmap”) will usually have pixels with between one and eight bits for each of the red, green, and blue components, though other color encodings are also used. The green component sometimes has more bits than the other two to cater for the human eye's greater discrimination in this component.
Aukande, malemodus
Color Management
Saturation
Ein måte å redusera forbruket av tid og lagringsminne er å bruke adaptiv superutjamning. Denne metoden tar omsyn til at i praksis er det som oftast bare noen få pikslar på objektkanten som treng utjamning. Difor blir bare eit lite utval tatt frå ein pikslel samanlikna i første omgang. Dersom fargane er svært like kvarandre, blir bare desse fargane brukte for å rekna ut den endelege fargen. Er fargane ulike, blir det tatt fleire prøver. Dette betyr at dei store utrekningane blir gjort bare når det er nødvendig.
SVG
SVG
A Tile is a part of an image which GIMP currently has open. In order to avoid having to store an entire image in memory at the same time, GIMP divides it into smaller pieces. A tile is usually a square of 64 x 64 pixels, although tiles at the edges of an image may be smaller than that.
Verdi
Value
URL
YCbCr er ein slik lysstyrkemodell. Ein RGB-fargeverdi blir broten opp i grunnleggande lyssttyrke Y og dei to komponentane Cb og Cr. Cb er eit mål for avviket frå grå i retning blå, eller dersom avviket er mindre enn 0,5 i retning mot gult. Cr er det same i retning raud eller turkis. Denne modellen tar omsyn til at auget vårt er spesielt følsamt for grønt lys. Difor kan informasjonen om mengda av grønt leggast saman med lysstyrke i Y. For raud og blå er det nok å vise avvika. I praktisk bruk, som t.d. på DVD-ar, har Y gjerne dobbelt så stor verdi som dei to andre.
YUV
The YCbCr model is a slight adaptation of such a brightness-color model. An RGB color value is divided into a basic brightness, Y, and two components, Cb and Cr, where Cb is a measurement of the deviation from gray in the blue direction, or if it is less than 0.5, in the direction of yellow. Cr is the corresponding measurement for the difference in the direction of red or turquoise. This representation uses the peculiarity of the eye of being especially sensitive to green light. That is why most of the information about the proportion of green is in the basic brightness, Y, an only the deviations for the red and blue portions need to be represented. The Y values have twice the resolution of the other two values, Cb and Cr, in most practical applications, such as on DVDs.
Utklippstavla er eit område i minnet som blir brukt som midlartidig lagerplass når du overfører data frå ein stad til ein annan. Utklippstavla blir brukt når du klipper ut, kopierer og limer inn data i GIMP.
Utklippstavla blir oppretta på litt ulike måtar i dei ulike operativsystema. For eksempel i Linux/XFree bruker GIMP XFree utklippstavla for tekst og GIMP si eige utklippstavle for å overføre bilete. Sjå nærare i dokumentasjonen for GIMP om korleis dette verkar for det operastivsystemet du bruker.
CMY, CMYK
Y=R+G+B
Formelen ovanfor er ikkje heilt korrekt for det blir i tillegg tatt omsyn til at menneskeauget oppfattar grønt som lysare enn raudt, som igjen blir oppfatta lysare enn blått. Som nemnd tidlegare, kan det også vere behov for gammakorrigering av grunnfargane.
Krominanssignala og signala for fargedifferanse inneheld fargeinformasjonen. Desse blir rekna ut som skilnaden mellom blå og luma eller raud og luma:
U=B-Y
V=R-Y
Dei individuelle fargeproporsjonane blir rekna ut frå dei tre komponentane Y, U og V:
Y + U = Y + ( B - Y ) = Y - Y + B = B
Y + V = Y + ( R - Y ) = Y - Y + R = R
Y - B - R = ( R + G + B ) - B - R = G
På grunn av måten auget vårt oppfattar informasjonen om lysmengda betre enn fargane, vil mange av modellane baserte på YUV-modellen komprimera krominanssignala for å spare bandbreidde i overføringa.
translator-credits
Furthermore, because of the structure of the retina of the human eye, it turns out that the brightness information is perceived at a higher resolution than the color, so that many formats based on the YUV color model compress the chrominance to save bandwidth during transmission.
Masker
Som oftast kjem dei ulike versjonane av Linux med Ghostscript ferdiginstallert (om ikkje alltid siste versjon). Bruker du andre operativsystem, må du installera programmet sjølv. I Windows kan du gjere det slik:
Gå til Ghostscript project page on Sourceforge [GHOSTSCRIPT].
A floating selection (sometimes called a “floating layer”) is a type of temporary layer which is similar in function to a normal layer, except that a floating selection must be anchored before you can resume working on any other layers in the image.
In early versions of GIMP, when GIMP did not use layers, floating selections were used for performing operations on a limited part of an image (you can do that more easily now with layers). Now floating selections have no practical use, but you must know what you have to do with them.
TIFF