Innhald
A good way to visualize a GIMP image is as a stack of transparencies: in GIMP terminology, each individual transparency is called a layer. There is no limit, in principle, to the number of layers an image can have: only the amount of memory available on the system. It is not uncommon for advanced users to work with images containing dozens of layers.
The organization of layers in an image is shown by the Layers dialog, which is the second most important type of dialog window in GIMP, after the Main Toolbox. The appearance of the Layers dialog is shown in the adjoining illustration. How it works is described in detail in the Layers Dialog section, but we will touch on some aspects of it here, in relation to the layer properties that they display.
Each open image has at any time a single active drawable. A “drawable” is a GIMP concept that includes layers, but also several other types of things, such as channels, layer masks, and the selection mask. (Basically, a “drawable” is anything that can be drawn on with painting tools). If a layer is currently active, it is shown highlighted in the Layers dialog, and its name is shown in the status area of the image window. If not, you can activate it by clicking on it. If none of the layers are highlighted, it means the active drawable is something other than a layer.
I menyen
på menylinja til biletvindauget kan du finne mange kommandoar som verkar på det aktive laget. Den same menyen kan du få fram ved å høgreklikka på lagdialogen.Kvart lag i eit bilete har fleire viktige eigenskapar:
Kvart lag får automatisk sitt eige namn når det blir oppretta. Du kan endre namnet ved å dobbeltklikka på laget i lagdialogen, eller høgreklikka og deretter velje
øvst på menyen.Alfakanalen inneheld informasjon om kor gjennomsiktig laget er og kvar det er gjennomsiktig ved å styre gjennomsikta for kvar piksel i laget. Dette er synleg i kanaldialogen ved at kvit representerer fullstendig ugjennomsikt, svart fullstendig gjennomsikt og gråtonene delvis gjennomsikt.
Bakgrunnslaget er noe spesielt. Dersom du nettopp har oppretta eit nytt bilete, har dette biletet bare eitt lag, bakgrunnslaget. Dersom biletet blei oppretta med ein ugjennomsiktig fylltype, vil dette laget helle ikkje ha noen alfakanal. Dersom du oppretter eit nytt lag, sjølv om det er med ugjennomsiktig fyll, vil det automatisk bli lagt til ein alfakanal i dette laget. Alle laga, utanom bakgrunnslaget, vil nemleg automatisk få tillagt alfakanal. Du kan legge inn ein alfakanal også i bakgrunnslaget ved å lage eit nytt bilete med gjennomsiktig fylling, eller bruke kommandoen legg til alfakanal.
Mange operasjonar kan ikkje utførast utan at alfakanalen er til stades. Dette gjeld for eksempel å flytte eit lag opp i stabelen. Sjølvsagt kan du heller ikkje utføre operasjonar som går på kor gjennomsiktig laget skal vere utan å ha alfakanalen til stades.
Figur 8.1. Alfakanaleksempel: originalbiletet
Dette biletet har tre lag som er farga med rein, 100 % ugjennomsiktig raud, grøn og blå. I kanaldialogen kan du sjå at det er lagt til ein alfakanal (“Alpha”). Denne kanalen er kvit fordi biletet er ugjennomsiktig i og med at minst eit av laga er fullstendig ugjennomsiktig (100 % dekkevne). Det raude laget er det aktive. Sidan dette er farga med rein raud, finst det ikkje blått eller grønt i dette laget. Dette blir vist ved at den grøne og den blå kanalen er svart.
Figur 8.2. Alfakanaleksempel: eitt gjennomsiktig lag
Den venstre delen av det første laget er gjort gjennomsiktig (rektangelutval + rediger -> tøm utvalet). Det andre laget, det grøne, er synleg. Alfakanalen er framleis kvit sidan det er minst eitt ugjennomsiktig lag i biletet.
Figur 8.3. Alfakanaleksempel: to gjennomsiktige lag
Den venstre delen av det andre laget er gjennomsiktig. Det tredje, blå laget er synleg gjennom det første og det andre laget. Alfakanalen er framleis kvit sidan det er minst eitt ugjennomsiktig lag i biletet.
Figur 8.4. Alfakanaleksempel: tre gjennomsiktige lag
Den venstre delen av det tredje laget er gjennomsiktig. Alfakanalen er framleis kvit, altså ugjennomsiktig. Bakgrunnslaget har ingen alfakanal og då verkar kommandoen “tøm utvalet” på same måten som viskelêret og bruker bakgrunnsfargen frå verktøykassa.
Figur 8.5. Alfakanaleksempel: Alfakanal er lagt til bakgrunnslaget
We used the
→ → command, on the Background layer. Now, the left part of the image is fully transparent and has the color of the page the image is lying on. The left part of the Alpha Channel thumbnail is black (transparent) in the Channel Dialog.
Lagtypen blir bestemt av bilettypen (sjå førre seksjonen) og om alfakanalen er til stades eller ikkje. Her er dei lagtypane du finn i GIMP:
RGB
RGBA
Grå
GråA
Indeksert
IndeksertA
Hovudgrunnen til denne oppdelinga, er at dei fleste filtra i
-menyen bare aksepterer noen få lagtypar og blir gråmarkerte i menyen dersom det aktive laget ikkje kan bearbeidast med filteret. Ofte kan du ordna på dette ved å endra bilettypen eller ved å legge til eller ta bort alfakanalen.Du kan gjere eit lag usynleg, utan å øydelegga det, ved å klikka på augesymbolet i lagdialogen. Eit nytt klikk på auget gjer laget synleg igjen. Dei fleste operasjonane handterer eit lag som er avslått på denne måten som eit ikkje eksisterande lag. Når du arbeider med eit bilete med mange lag med varierande dekkevne, kan det ofte vere lurt å slå av ei passeleg mengde lag for å få eit betre oversyn over dei laga du arbeider med.
![]() |
Tips |
---|---|
Dersom du held nede Shift-tasten og klikkar på augesymbolet, vil alle laga unntatt det du klikka på, bli gøymde. |
Dersom du klikkar mellom augeikonet og biletet av laget, dukkar det opp eit lenkesymbol ( <placeholder-1></placeholder-1>). Når dette er synleg, kan du gruppera lag for å arbeide på fleire lag samstundes for eksempel med flytteverktøyet og transformeringsverktøya.
In GIMP, the boundaries of a layer do not necessarily match the boundaries of the image that contains it. When you create text, for example, each text item goes into its own separate layer, and the layer is precisely sized to contain the text and nothing more. Also, when you create a new layer using cut-and-paste, the new layer is sized just large enough to contain the pasted item. In the image window, the boundaries of the currently active layer are shown outlined with a black-and-yellow dashed line.
Det er litt viktig å hugse på dette, fordi du kan ikkje gjere noe som helst på eit lag utanfor grensene. (Du kan ikkje arbeide med noe som eigentleg ikkje finst). Dersom dette skaper problem, kan du endre på storleiken med ein av dei kommandoane som ligg nedst på
-menyen.
![]() |
Notat |
---|---|
Kor mykje minne eit lag bruker, er avhengig av storleiken på laget, ikkje av innhaldet. Difor kan det lønne seg å setje storleiken på laga til eit minimum dersom du arbeider med store bilete eller på bilete med mange lag. |
Dekkevna til eit lag bestemmer kor mykje av fargane frå dei underliggande laga som skal vere synlege. Altså kor gjennomsiktig laget skal vera. Dekkevna blir sett på ein skala frå 0 til 100, med 0 som fullstendig gjennomsiktig (transparent) og 100 som fullstendig ugjennomsiktig (opakt).
Med modus til laget meiner ein korleis fargane i laget blir kombinerte med fargane frå laga under. Dette er såpass vanskeleg og samstundes så viktig, at det fortener eit eige avsnitt. Sjå Lagmodus.
I tillegg til alfakanalen, er det også ein annan måte å kontrollera kor gjennomsiktig eit lag skal vere, nemleg ved å legge til ei lagmaske. Dette er eit ekstra gråskalalag som blir lagt til laget. Du kan bruke alle teiknereiskapa på denne maska. Lagmaska blir ikkje lagt til automatisk, så du må gjere dette manuelt dersom du har behov for maska. Du finn nærare omtale av lagmasker i Del 2.1.3, “ Layer masks ”.
I den øvre delen av lagdialogen, til høgre for mudusvalet, finn du ein liten knapp som kontrollerar “Lås gjennomsikt”. (Sjå nedanfor). Dersom denne knappen er merka, er alfakanalen for dette laget låst. Det betyr at du ikkje kan endra gjennomsikten til dette laget. Same kva du gjer innføre eitgjennomsiktig område i laget, vil det ikkje ha noen effekt.