Denne tabellen presenterer quizdata på en oversiktlig måte for analyse og kvalitetssjekk av hvert spørsmål og hvor godt de fungerer i quizzen. De statistiske parametrene som benyttes er hentet fra klassisk testteori. (ref. 1)
Dette er et mål på hvor lett eller vanskelig et spørsmål er for studentene. Det beregnes ved:
FI = (Xaverage) / Xmax
hvor Xaverage er middelverdien av poengsummen alle brukere fikk når de forsøkte elementet,
og Xmax som er maks poengsum oppnåelig for dette elementet.
Dersom spørsmål kan fordeles dikotomisk i korrekte/feil svar, vil denne parameteren samsvare med prosentandelen studenter som svarer korrekt på spørsmålet.
Denne parameteren måler spredningen av svar blant de som har svart. Dersom alle studentene svarer det samme blir SD=0. SD beregnes som statistisk standardavvik for utvalget på hvert spørsmål.
Diskrimineringsindeksen er en røff indikator på om kvaliteten på hvert spørsmål er slik at flinke studenter skille fra de mindre flinke. Parameteren beregnes ved at studentgruppen deles i tre, basert på resultatene på hele quizzen. Deretter blir gjennomsnittlig poengsum for aktuelt element beregnet for den øvre og nedre tredjedelen av studentgruppen og den gjennomsnittlige poengsummen trukket fra. Formelen for dette er:
DI = (Xtop - Xbottom)/ N
hvor Xtop er summen av poeng gitt til beste tredjedel, og Xbottom) er tilsvarende for brukere fra den laveste tredjedelen.
Denne parameteren kan ha verdier mellom +1 og -1. Dersom indexen synker under 0 betyr det at flere svake studenter svarer korrekt på dette spørsmålet enn flinke. Slike spørsmål bør vrakes som verdiløse. De ødelegger faktisk for hvor presist en quiz måler kunnskapen til studentene.
Dette er et annet mål på hvor effektivt svaralternativene skiller ut de flinke fra svake studenter.
Diskrimineringskoeffisienten er en korrelasjonskoeffisient på forholdet mellom poengsummen på det enkelte spørsmål mot quizzen som helhet. Den beregnes slik:
DC = Sum(xy)/ (N * sx * sy)
hvor Sum(xy) er summen av produkt av avvikt for poengsummen på hvert element og quizzen som helhet,
N er antall responser som er gitt på spørsmålet
sx er standardavviket på poengsumnene på spørsmålet og,
sy er standardavviket på poengsummene i quizzen som helhet.
Også denne parameteren kan ha verdier mellom +1 og -1. Positive verdier tyder på spørsmålet skiller ut de flinke studentene, mens negative verdier betyr at flest svake studenter får rett. Elementer med negativ DC blir besvart feil av studenter fra alle grupper og på denne måten rammer vilkårlig og neppe skiller de flinke fra de svake. Slike elementer bør unngås. Merk at dersom alle studentene får eksakt samme poengsum på dette spørsmålet vil sx bli 0, og DC vil bli uendelig. Dette vises som en DC= -999.00.
Fordelen med diskrimineringskoeffisienten versus diskrimineringsindeksen er at den første bruker informasjon fra hele utvalget, og ikke bare øvre og nedre tredjedel. På denne måten kan diskrimineringskoeffisienten være en mer følsom indikator for å finne spørsmål som bør lukes ut.